Analyse

Tine

Nettsiden er bygd opp på en veldig ryddig og oversiktlig måte. Med generell info på toppen, nyheter og bilder rett under. Bakgrunnen er melkehvit, på grunn av produktet de selger er melk, og e gir en bedre flyt mellom produkt og nettside. Bildene er alle preget og tatt i bakgrunn av å skape hjemmekos, nærvær og en god følelse.
På den øverste bilde har de lagt vekt på å ha sterke farger som kan skape kontrast, men som også har en varm farge. Nesten alle nordmenn har noe fra tine på frokostbordet, og da ønsker vi varme. Det kan disse fargene hjelpe med. Si for eksempel du kommer ned fra et kalt soverom, kalde hender og føtter, setter deg ned og ser en fin og varm brunost på bordet. I tillegg til en morsom figur på God Morgen yougerten, som kan være med på å muntre opp en eventuelt sur morgen. Morsomme ord som ”sprett” og gøyale fonter er det klart dette passer perfekt inn i en barnefamilie. Også de voksne kan la seg sjarmere av de gøyale etikettene.

Bildet under appellerer mer til de voksne og er med på å kvalitetssikre produktet slik at de kan føle det de drikker er noe produsenten tar seriøst og du kan være med på produksjonen. Bildene tar deg rett med til bonden i seg selv, som står å å smiler fornøyd i det han støtter seg til høygaffelen etter en hard arbeidsdag. Bildet er i svart hvit, noe som kan minne om et familie bilde som henger på veggen i din egen stue. Ikke minst med en veldig flott bakgrunn som består av skyer som ligger lavere en gården, storslaget natur og det ligger på en fredelig og stille plass langt fra støy og forurensing fra storbyer. Du kan møte flere bønder fra den regionen du bor i å se hvor melken din kommer i fra. Bildene er tatt med nydelig landskap og veldig grønt gress. Noe som igjen er med på å skaffe en unik kvalitet på produktet og vi kan alle se at dette er ren norsk melk. Deretter har vi et bilde av produsentene i egen person. Som alle ser veldig gla og fornøyd ut der de står i det grønne gresset nede i en frodig og flott dal. De ser inn i kameraet noe som gir et veldig direkte budskap til de som ser bildet og du føler de snakker direkte til deg som person.

Til slutt vil jeg si at denne fremsiden fungerer veldig bra til både store og små. Alle brukere av melka finner noe interessant, o g du får være med på selve skapelsen av melka.


Hugo Boss

Med en gang man kommer inn på nettsiden får man en følelse av at Hugo Boss er et merke som satser på en overklasse målgruppe. Det første bildet man møter er en kjekk mann i dress. Man får fort et inntrykk av at mannen er en rik businessmann som bryr seg om hva han går i. Dette kan man se på hans seriøse ansiktsuttrykk og hans bestemte gange. Ut fra bildet vil jeg si Hugo Boss stilen er høytidelig, samtidig som man får status og viser man har penger. Det er akkurat dette jeg tror personene bak bildet og hjemmesiden vil få frem.
For å skape et enda større bilde av merket har de valgt å bruke en idyllisk bakgrunn. Man kan tydelig se at mannen befinner seg i en fancy og dyr leilighet i ett idyllisk land. Grunnen til at man kan se at bildet er fra et idyllisk land er på grunn av lyset, den knall, blå himmelen og palmen helt til venstre i bildet.

Dersom man blar litt lengre ned på siden finner man et bilde av 5 sko som er oppstilt på rekke på skrå bakover fra venstre. Skoene er stilt opp i rekkefølge med de mest høytidelige og stilfulle skoene fremst. Lengre bakover blir skoene mer og mer hverdagslige. Den bakerste skoen er hvit i motsetning til de 4 andre som er sorte. Sorte sko forbindes ofte med litt mer ”klasse”, men Hugo Boss vil vise at de også har hvite og varierende sko. Det faktumet at skoene er alt fra dress-sko til hverdag-sko er nok for å vise at de selger alle typer sko.

Oppgaver, Signatur 2

Oppsummeringsspørsmål side 65, oppgave 8, 9, 10, 12 og 14

8) Man kan si svensk kan ligne på nynorsk på grunn av de kjente a-endingene som man finner i begge "språkene".

9) Svenskene har mange franske låneord trolig på grunn av sitt nærme forhold til Frankrike i århundrer. Sverige hadde også en gang i tiden en fransk konge, noe som også kan spille en rolle.

10) Dansk skriftspråk er relativt lettere å forstå for mange norsmenn fordi bokmål som eg Norges skriftspråk er fornorsket dansk. Grunnen til dette er at Norge var i union med Danmark for nesten 400år. Under denne perioden ble det danske språket brukt i Norge på lik linje som det norske gjør den dag i dag.

12) Grunnen til at det er vanskeligere for nordmenn å forstå islandsk i dag er fordi begge språkene har utviklet seg på svært forskjellige måter. Islendingene tar låneord fra andre land og gjør dem om til deres egne, mens nordmenn bruker låneord fra andre språk slik de er.

14) Riksnormen for rikstalemålet i Sverige er talemålet i Stockholm, mens i Danmark er riksnormen for rikstalemålet fra talemålet i Kjøbenhavn.

Oppgaver, Signatur 2

Oppsummeringsspørsmål side 52, oppgave 4, 5 og 6.

4) Det er viktig å lære seg majoritetsspråket til landet man flytter til slik at man kan kommunisere med dem rundt oss. Det vil da være lettere å få seg jobb, venner, bra nabomiljø osv.

5) Man kan si Hanseatene (tyskerne) påvirket det norske språket i sin tid på grunn av ordene vi bruker i det norske språket i dag som stammer fra dem. Eksempler på dette er: Plutselig, snekker, ærlig, mm.

6) Det engelske språket påvirker det norske språket på veldig mange måter. Spesielt nyere genrasjoner blir lett påvirket av engelskbruken som man finner på nettet, i dialoger, på tv og egentlig over alt. På nett kan man se at ungdomen bruker ord som: care, okey, awesome og forkortelser som btw (by the way), wtf (what the fuck), lol (laughing out loud) og mange flere, som om det skulle vært helt normale norske ord. Andre ord som film, telefon, TV, radio, osv. er ord som stammer fra det engelske språket.

Dagens ord - Altruisme

Altruisme:
Altruisme er en moralsk innstilling som setter hensynet til andres vel foran den handlendes egennytte. Med andre ord er altruisme det motsatte av egoisme (som vil si å sette seg selv fremfor andre).

Kilder: http://snl.no/altruisme/filosofi

Analyse av teksten ”Norges falske bilde av seg selv”.

Teksten ”Norges falske bilde av seg selv” er en skaprosatekst. Det er ett debattinnlegg som er formet som en artikkel. Forfatteren bak teksten heter Mert Akin, og er selv flerkulturell. Debattinnlegget ble trykket i Stavanger Aftenblad den 6.september 2011, og er et debattinnlegg basert på en tidligere artikkel fra Aftenbladet. Dette har blitt et populært tema blant Norges befolkning etter hendelsen på Utøya 22.juli 2011. Emnet for teksten er kort forklart: Er Norge et flerkulturelt land, eller er det bare noe vi tror selv?

Hovedbudskapet i teksten er at forfatteren er uenig i påstanden (”Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, flerkulturelle samfunnet, er et falsk bilde. Realiteten er at den naturlige responsen til mange nordmenn den 22.juli var å skille ut og banke opp muslimer”) som førsteamanuensis Svein Tuastad hevdet i Aftenbladet 4.august.

Teksten er både ekspressiv og appellativ. Dette vil si at teksten forteller noe om forfatterens holdning og mening om temaet. Et eksempel på dette er at forfatteren skriver ”Selv har jeg flere ganger opplevd at også de veldig liberale nordmennene blir hysteriske når de konfronteres med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere står i andre rekke etter nordmenn”. Forfatteren bruker i dette sitatet ordet ”jeg” og forteller fra egne erfaringer, noe som er typisk kjennetegn for en ekspressiv tekst.
Jeg kan også si at teksten er appellativ fordi forfatteren tydelig prøver å påvirke leserne til å se ting fra hans syn, og si seg enige. Han bruker også ordet ”nordmenn” ofte, noe som også kan referere til ordet ”dere” som også er et typisk kjennetegn for en appellativ tekst. Både åpne og skjulte argumenter blir brukt i teksten. Selv om forfatteren ikke bruker argumenter som kan henvises til en kilde kan man likevel si at det blir brukt åpne argumenter. Grunnen til dette er at han bruker sannsynlige argumenter som er logiske og som flesteparten vet er sanne. Grunnen til at man også kan si at det blir brukt skjulte argumenter er at han spiller på lesernes holdning og synspunkt ved bruk av sine egne argumenter. Han bruker blant annet sine egne erfaringer som flerkulturell til å få frem poenger.

Artikkelen er delt opp i avsnitt. Hvert avsnittstarter med en lite mellomtittel og har et nytt moment, men artikkelen i sin helhet handler samtidig om det samme emnet. Forfatteren gjentar seg selv svært lite i teksten, men har en kort oppsummering i slutten der han skriver ”Hvorfor skal denne åpenheten, storsinnheten og viljen dukke opp nå, etter 22. Juli, hvis den ikke var her før?”, noe som i grunnen er hele hovedtemaet i teksten. Både generelle og spesielle deler blir brukt i teksten som blant annet konklusjon og eksempler for å få frem et poeng. Selv om teksten ikke er direkte delt opp i spørsmål og svar gir likevel forfatteren leserne spørsmål som han også selv drøfter.

Det forfatteren har lagt mest vekt på i teksten er egne meninger.
I teksten blir det brukt mye personlig pronomen som for eksempel: jeg, man og en. Forfatteren har brukt lette ord som alminnelige mennesker også forstår. Det blir ikke brukt fremmedord i teksten, noe som gjør at flere kan lese og forstå teksten uten problemer. Flere ganger brukes det språklige bilder. Et eksempel på dette er når forfatteren skriver ” Hvordan skal vi få en salatbolle når isbergsalaten ikke vil blande seg med perletomaten, fetaosten, olivenen og granateplet?” Dette er et bra bilde på hvordan Nordmenn ikke vil blande seg med innvandrere fordi vi ser på oss selv som folk av høyere stander.

Forfatteren fremhever egen autoritet ved å bruke sin flerkulturelle bakgrunn. Han bruker også represjonsknepet ved å bruke ord som vi, oss og lignende når han snakker om Nordmenn. Med dette gir han ett inntrykk av at han er på samme ”bås” som leserne. Analogiknepet blir også brukt opp til flere ganger når han trekker paralleller til andre land som Canada, England og Australia.

Kort oppsummert handler teksten om svar på en tidligere artikkel hvor det påstås at Norge har blitt et flerkulturelt land etter 22. Jul.2011, noe forfatteren av denne artikkelen ikke ser seg enig i. Forfatteren argumenterer hvorfor han ikke sier seg enig, og prøver å få opp øynene til ande Nordmenn.



Kilder: http://noddi.com/Undervisningsopplegg/Analyse%20sakprosa/Analyse_sakprosa_2004.htm Artikkel: ”Norges falske bilde av seg selv” Stavanger Aftenblad, 06. sep.2011.

Dagens ord - Adekvat

Dagens ord:
Adekvat, fra det latinske ordet "adaequare", har til vanlig betydningen «(helt) dekkende», «fullgod», «i sammenheng med». Dessuten betyr det i juridisk bruk «sannsynlig», «pårekneleg».

Kilder: http://nn.wikipedia.org/wiki/Adekvat http://no.thefreedictionary.com/adekvat

Dagens ord - Offensiv

Offensiv:
Som substantiv: angrep, angrepsposisjon; være på offensiven, være den angripende, være innstilt på å angripe. Som adjektiv: angripende, angreps-.
Motsatt: defensiv. Offensiv er det motsatte av defensiv og vil si å ta en risk for å oppnå et mål.
Eksempelet jeg brukte i forrige innlegg med å krysse vegen når det kommer en bil kan også brukes i dette tilfellet. Dersom du ikke er defensiv og venter på at bilen har passert, er du offensiv og tar en risk for å komme over veien før bilen passerer. Du kan da tjene litt tid, men da blir spørsmålet; er risikoen verdt det?

Kilder: http://snl.no/offensiv

Dagens ord - Defensiv

Defensiv:
Defensiv vil si å være på den trygge siden, og ikke ta risikoer.
Et godt eksempel på dette er hvis du står langs en vei som du skal krysse, og du ser det kommer en bil. Da kan du velge å ta en risk og springe over veien i håp om å rekke det, eller du kan være defensiv og vente til bilen har basert. Da er du på den sikre siden.

Dagens ord – Hermeneutikk

Hermeneutikk:
Hermeneutikk, læren om fortolkning av tekster. Betegner de humanistiske vitenskapenes særlige metode (Dilthey), eller en filosofisk teori om all forståelse (Heidegger).
Dette vil si at måten du lærer på, eller hva som skal til for at du lærer.

Kilder: http://snl.no/hermeneutikk

Dagens ord - Forvandling

Forvandling:

1 det å forvandle(s) gjennomgå en f- / stå under f-ens lov (etter H. Ibsen)
2 hos mange virvelløse dyr: trinnvis utvikling fra eggstadium fram til kjønnsmodent stadium, metamorfose sommerfuglenes f- Forvandling vil si at noe forandres totalt.

Et eksempel på dette kan være når larver forvandles til sommerfugler.

Kilder: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=forvandling&bokmaal=S%F8k!%20(bokm%E5l)&

Kebab-norsk

Kebab-norsk er et uttrykk vi bruker for en spesiell type slangspråk som er opprettet og brukt av minoritetungdom. Begrepet Kebab-norsk kom på midten av 1990tallet, og forbindes i dag av mange (særlig eldre) som dårlig norsk. Språket har mange lånord fra mange ulike språk.

Personlig er jeg negativ til kebab-norsk. Jeg syntes det er en dårlig måte å uttrykke seg på, og uforståelig for alle som ikke kan det. Dersom nordmenn er redde for at det norske språket skal utvannes på grunn av all den dagligbrukte engelsken, er i hvertfall ikke kebabnork den riktige retningen å gå.

Kilder: http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272142 http://no.wikipedia.org/wiki/Kebabnorsk

Debatt: Er menn bedre enn kvinner?

Fredagens debatt syntes jeg personlig var ganske bra, selv om det som i de fleste uprofesjonelle debatter var noen usaklige argumenter. Det var også en del som ikke deltok, noe som også var litt dumt i og med at dette er et tema alle garantert har en formening om. Jeg var heller ikke den som snakket mest, men når jeg hadde noe på hjertet så delte jeg det.

Selve temaet var egentlig ganske bra i og med at alle kan ha en mening om det, og ofte har folk forskjellige meninger innen dette temaet. Det var også mange gode og saklige argumenter.

God og dårlig fremføring

Jeg har funnet en god og en dårlig presentasjon. De to presentasjonen er ganske forskjellige på mange måter, derfor har jeg også lagt vekt på forskjellige ting.

God presentasjon:

http://www.youtube.com/watch
v=RlQEoJaLQRA&feature=results_main&playnext=1&list=PL7CBB766F2C653F73

I denne presentasjonen har jeg lagt vekt på alt fra kroppsspråk til selve presentasjonen.

Presentasjonen består av mye humor. Fortelleren er også utrolig dyktig til å få publikums oppmerksomhet, og klarer imponerende nok å holde den gjennom det hele 12 minutter lange foredraget. Mye av grunnen til dette tror jeg kommer av den utrolige innlevelsen i det han snakker om, og det gode kroppsspråket. Personlig syntes jeg også emnet var ganske bra og interessant. Han kommer med veldig mange gode poeng som er ganske sanne, men som man ikke tenker over i dagliglivet.

Dårlig presentasjo:

http://www.youtube.com/watch?v=KOctvpAEWOo

I denne presentasjonen har jeg bare lagt vekt på måten emnet blir fremført på i og med at personen som presenterer emnet ikke kan ses. Allerede i sekundet jeg starter filmen får jeg ett dårlig inntrykk av filmen på grunn av den daffe musikken. Jeg syntes dette var en utrolig dårlig presentasjon med alt for mye tekst i bildevisningen. Det var lite bilder, og vanskelig å fulle med. Presentasjonen varer i nesten 5 minutter, noe som egentlig er en god tid, men på grunn av den kjedelige presentasjonen falt jeg ut etter allerede 1 minutt. Det burde også etter min mening vært mye mer vekt på bildene som er brukt.

Pålitelige kilder

http://ndla.no/nb/node/15781
NDLA (Norsk Digital Læringsarena) er en pålitelig kilde fordi det er ei fullkleskommunalt prosjekt som har som mål å tilby kvalitetssikrede fritt tilgjengelege, nettbaserte, læremidler i alle fag i videregående skole.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/NDLA

Hvordan lærer jeg best?

Når jeg får vite hva vi skal lære om i timene fremover er de første jeg gjør å lage meg en tanke om det vi skal lære om. Liker jeg dette temaet? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Dersom det er ett tema jeg finner interessant syntes jeg det er mye lettere å lære og fulle med i timene. Da blir det automatisk ett tema jeg selv ønsker å lære mer om.
Dersom det på den andre siden er ett tema jeg ikke er fullt like interessert i finner jeg det mye vanskeligere å fulle med i timene, og å få med meg stoffet vi lærer.
Noe som ofte kan hjelpe meg litt på vei i slike situasjoner er å lese litt om stoffet, og gjøre meg en tanke om det. Da er det lettere å forstå hva det går i, og lettere å fulle med i timene.

Å se meg selv utenfra

Jeg er en 17år gammel jente som går 2.året på Medier og Kommunikasjon på Akademiet Sandnes.
Fra dagen jeg ble født har jeg bodd på Orstad med familien min. Det gjør jeg også den dag i dag.

På fritiden trener jeg en gjeng 10-12år gamle jenter i turn. Jeg går også på turn selv, og syntes dette er kjempe gøy.

Personlig foretrekker jeg å ha folk rundt meg til en hver tid, med unntak av når jeg er lei meg. Folk som ikke kjenner meg så godt kan kanskje anse meg som en litt sur eller bitter person i og med at jeg ikke smiler så ofte som andre, men det er ikke noe jeg selv ville påstått var sant.

På skolen gjør jeg som oftest mitt beste, selv om jeg til tider kan slurve litt hvis jeg føler det er noe jeg ikke får til.

Kultur?

Hva er kultur?

Alle mennesker har et forskjellig syn på hva kultur er. En ting vet vi om kultur, og det er at kultur er noe vi lærer under oppveksten. Med andre ord, det er ikke medfødt.
Den britiske kulturforskeren forklarte ordet "kultur" på denne måten: ”Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer.” Jeg tolker dette som at han ser på kultur som alle tradisjonene og vanene folk har i samfunnet de lever opp i.
Kultur kan faktisk også komme frem gjennom klær, mote, musikk og lignende. Det er viktig å huske at kultur ikke er "fast", men at det endrer seg over tid.

Kilder: http://merkur4.cappelendamm.no/c394091/merkurmodul/vis.html?tid=394119