Analyse av teksten ”Norges falske bilde av seg selv”.

Teksten ”Norges falske bilde av seg selv” er en skaprosatekst. Det er ett debattinnlegg som er formet som en artikkel. Forfatteren bak teksten heter Mert Akin, og er selv flerkulturell. Debattinnlegget ble trykket i Stavanger Aftenblad den 6.september 2011, og er et debattinnlegg basert på en tidligere artikkel fra Aftenbladet. Dette har blitt et populært tema blant Norges befolkning etter hendelsen på Utøya 22.juli 2011. Emnet for teksten er kort forklart: Er Norge et flerkulturelt land, eller er det bare noe vi tror selv?

Hovedbudskapet i teksten er at forfatteren er uenig i påstanden (”Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, flerkulturelle samfunnet, er et falsk bilde. Realiteten er at den naturlige responsen til mange nordmenn den 22.juli var å skille ut og banke opp muslimer”) som førsteamanuensis Svein Tuastad hevdet i Aftenbladet 4.august.

Teksten er både ekspressiv og appellativ. Dette vil si at teksten forteller noe om forfatterens holdning og mening om temaet. Et eksempel på dette er at forfatteren skriver ”Selv har jeg flere ganger opplevd at også de veldig liberale nordmennene blir hysteriske når de konfronteres med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere står i andre rekke etter nordmenn”. Forfatteren bruker i dette sitatet ordet ”jeg” og forteller fra egne erfaringer, noe som er typisk kjennetegn for en ekspressiv tekst.
Jeg kan også si at teksten er appellativ fordi forfatteren tydelig prøver å påvirke leserne til å se ting fra hans syn, og si seg enige. Han bruker også ordet ”nordmenn” ofte, noe som også kan referere til ordet ”dere” som også er et typisk kjennetegn for en appellativ tekst. Både åpne og skjulte argumenter blir brukt i teksten. Selv om forfatteren ikke bruker argumenter som kan henvises til en kilde kan man likevel si at det blir brukt åpne argumenter. Grunnen til dette er at han bruker sannsynlige argumenter som er logiske og som flesteparten vet er sanne. Grunnen til at man også kan si at det blir brukt skjulte argumenter er at han spiller på lesernes holdning og synspunkt ved bruk av sine egne argumenter. Han bruker blant annet sine egne erfaringer som flerkulturell til å få frem poenger.

Artikkelen er delt opp i avsnitt. Hvert avsnittstarter med en lite mellomtittel og har et nytt moment, men artikkelen i sin helhet handler samtidig om det samme emnet. Forfatteren gjentar seg selv svært lite i teksten, men har en kort oppsummering i slutten der han skriver ”Hvorfor skal denne åpenheten, storsinnheten og viljen dukke opp nå, etter 22. Juli, hvis den ikke var her før?”, noe som i grunnen er hele hovedtemaet i teksten. Både generelle og spesielle deler blir brukt i teksten som blant annet konklusjon og eksempler for å få frem et poeng. Selv om teksten ikke er direkte delt opp i spørsmål og svar gir likevel forfatteren leserne spørsmål som han også selv drøfter.

Det forfatteren har lagt mest vekt på i teksten er egne meninger.
I teksten blir det brukt mye personlig pronomen som for eksempel: jeg, man og en. Forfatteren har brukt lette ord som alminnelige mennesker også forstår. Det blir ikke brukt fremmedord i teksten, noe som gjør at flere kan lese og forstå teksten uten problemer. Flere ganger brukes det språklige bilder. Et eksempel på dette er når forfatteren skriver ” Hvordan skal vi få en salatbolle når isbergsalaten ikke vil blande seg med perletomaten, fetaosten, olivenen og granateplet?” Dette er et bra bilde på hvordan Nordmenn ikke vil blande seg med innvandrere fordi vi ser på oss selv som folk av høyere stander.

Forfatteren fremhever egen autoritet ved å bruke sin flerkulturelle bakgrunn. Han bruker også represjonsknepet ved å bruke ord som vi, oss og lignende når han snakker om Nordmenn. Med dette gir han ett inntrykk av at han er på samme ”bås” som leserne. Analogiknepet blir også brukt opp til flere ganger når han trekker paralleller til andre land som Canada, England og Australia.

Kort oppsummert handler teksten om svar på en tidligere artikkel hvor det påstås at Norge har blitt et flerkulturelt land etter 22. Jul.2011, noe forfatteren av denne artikkelen ikke ser seg enig i. Forfatteren argumenterer hvorfor han ikke sier seg enig, og prøver å få opp øynene til ande Nordmenn.



Kilder: http://noddi.com/Undervisningsopplegg/Analyse%20sakprosa/Analyse_sakprosa_2004.htm Artikkel: ”Norges falske bilde av seg selv” Stavanger Aftenblad, 06. sep.2011.